Lys i bibelen

LYSETS EGENSKAPER

LYS ER LIV
Lys er elektromagnetisk stråling som opptrer i forskjellige bølgelengder. Synlig lys er det som vårt menneskelige øye kan observere, et avgrenset spekter fra lilla i den ene enden til rødt i den andre - vakre farger som alle trer frem når sollyset spaltes i et prisme eller i regndråper.

Lys beveger seg utrolig raskt - i vakuum nesten 300 000 km/s, og i følge Einsteins relativitetsteori kan intet fysisk legeme oppnå denne hastigheten. Å reise med lysets hastighet vil for alltid være forbeholdt science fiction.

Mennesket har alltid forstått at lys er livsnødvendig. Derfor har de fleste kulturer en forhistorie som soldyrkere i en eller annen form. Det er ikke så rart egentlig. Fra den kom nemlig lyset, dagen, varmen - ja livet selv. I dag forstår vi enda bedre hvor viktig vår middels store stjerne egentlig er.

LYSET DOMINERER
Lyset er alltid dominerende. I det øyeblikket det ankommer, er mørket allerede fordrevet. Det kan aldri være motsatt siden mørket ikke har noen reell makt - det er simpelthen ikke annet enn fravær av lys. Derfor er det faktisk slik som det er formulert i Bibelselskapets oversettelse av den velkjente prologen fra Johannes-evangeliet:

"Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det." (Joh.1:5)

Heldigvis er det slik. Om hele universet var stummende mørkt, ville det ikke gjøre noen som helst forskjell for det rommet du sitter i nå. Det lyset du har i taket, på veggen eller på bordet er fullstendig overlegent. Lyset er slik at det i løpet av et nu fyller hele rommet - det skyldes lyshastigheten. Intet annet kan så raskt overta tilværelsen og forandre alt. I det øyeblikket vinduet åpnes, er det mørke fangehullet som helt forvandlet.

GUD ER LYS

INGEN KAN SE GUD
Det er forunt noen få, ikke mange, å komme Den Allmektige skremmende nær. Moses var en av dem som fikk oppleve dette, Jesaja likeså, det samme med profetene Esekiel og Daniel. Aldri skildres Guds ansikt, bare hans trone og noen ganger deler av hans kropp, men vi må anta at dette, i profetisk ånd, er billedlige beskrivelser.

"Og på det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til. Fra det som syntes å være hoftene og oppover, så jeg noe som lignet blankt metall, som ild å se til, med en ring av lys omkring. Fra det som syntes å være hoftene og nedover, så jeg noe som lignet ild, den var omgitt av strålende glans." (Esek.1:26-27)

Det er verdt å merke seg at alle beskrivelser i bibelen av Guds skikkelse har i seg elementer av lys og gjerne ild. Det er ikke å anbefale å se særlig lenge direkte på solen - det kan snart være det siste du ser. På samme måte kan ingen se Gud. Til det er han alt for hellig og utilnærmelig for enhver synder. Derfor får Moses høre at "Du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve" (2.Mos.33:20). Guds herlighets lys er forbeholdt Gud selv. Han er den som "alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se" (1.Tim.6:16). Slik er det bare.

GUDS GODE LYS
Guds lys er i bibelen ikke utelukkende forbundet med fryktinngytende hellighet, men kanskje aller mest med det gode. Derfor knyttes det på ulike symbolske måter til hans nådegjerninger. Profeten forteller at i mørke "er Herren lys for meg" (Mik.7:8), og salmisten bekjenner at "Herren er mitt lys og min frelse" (Sal.27:1). Gud er lys, likesom hans rike er lyst.

Den aronittiske velsignelsen byder at Herren må la "sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!" (4.Mos.6:25). Lys og nåde hører altså sammen. Ja, Guds lys er selve livet slik vi ser i Sal.36:10: "For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys". Guds gode lys er vevd sammen med Guds hellige herlighet - det er to sider av samme sak. Derfor er det ingen overraskelse hva apostelen Johannes har lært etter omlag tre år sammen med sin mester:

"Og dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham." (1.Joh:1,5)

At de har hørt akkurat dette, kan vi lett skjønne. Lyset er nemlig et tema som flere ganger var på Jesu lepper, særlig fanget opp av nettopp Johannes.

KRISTUS ER LYS

DET LOVEDE LYS
En gang skal det komme et spesielt menneske for å redde menneskeheten fra dens truende skjebne. Det går som en glødende rød tråd gjennom hele GT. Denne frelseren skal være Messias. Noen ganger antydes til og med at denne personen samtidig skal være Gud selv. Hvordan beskriver så GT hans komme? Flere ganger illustreres det med beskrivelser av lys. Se bare på disse bibelsitatene:

"Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og ved regn." (2.Sam. 23:4 )
"Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle." (Jes. 9:2)
"Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene," (Jes. 42:6)

Det evige lys, skaperen selv, skal en gang gjeste jorden og den falne menneskeslekt. Og når endelig Kristus kommer, er morgenen runnet "på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge" (Luk 1:78-79). Solen har stått opp, det er atter dag, og lyset er kommet til oss.

VERDENS LYS
Det er ikke underlig at Jesus flere ganger omtaler seg selv som verdens lys. Det sammenfaller med det gudsbildet som allerede er presentert i Det gamle testamentet og som nå er inkarnert i et menneskes skikkelse.

"Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys." (Joh.8:12)
"Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys." (Joh.9:5)
"Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket." (Joh.12:46)

Det dukker opp hver eneste høst i de tusener av hjem, tennes i utallige vinduer, fyller alt fra barnesanger til julesalmer og møter oss stadig i både evangeliene og brevlitteraturen, ja også i Åpenbaringsboken. Det er lyset. Vi elsker alle dette symbolet, og en kristen har dobbel grunn til å gjøre akkurat det. Hvert eneste ett av dem burde minne oss om ham som kom med Guds herlighet.

"Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. (Hebr.1:1-3)

Avglansen, på gresk apavgasma, betyr stråleglansen som kommer fra en lyskilde slik som strålene fra solen. Kristus er jo akkurat det - Guds eget lys som stråler ut til verden. Mørket er ikke så lett å hanskes med, fjernes eller å flyttes på. Men lyset kan tennes, og straks det skjer, har mørket tapt. Vi makter ikke å eliminere det ondes velde i denne verden, men vi kan invitere Kristus inn. Det er det alt egentlig handler om.

LYSETS RIKE
Det var den samme Kristus som møtte Paulus på vei til Damaskus som et "sterkt lys fra himmelen" (Apg.22:6). Der har vi det igjen. Glansen fra dette lyset gjorde den mektige fariseer midlertidig blind, men fra den tid var en ny retning for livet staket ut, nå i tjeneste for Kristus - verdens lys. Det var nemlig profetert fra gammel tid at Messias "skulle forkynne lys for folket og for hedningene" (Apg.26:23).

Omsider nådde dette lys også opp til de nordiske trakter. Det er ikke tatt ut av løse luften når vi årlig synger: "Du sende ditt ord til Norges fjell, og ljos over landet strøymde". Lyset kom altså med evangeliet. At et forsamlingshus midt på Karmøy valgte å hete Ljosheim bedehus var heller ingen tilfeldighet. Et hjem hvor lyset er å finne.

Guds rike er lysets rike, og slik skal det også være den gangen når alt fullendes i det nye Jerusalem. Også der er lyset til stede, ikke som sol eller måne, men gjennom ham som alltid har vært og alltid vil være verdens lys. Det er som Skriften forteller oss, at "Guds herlighet opplyser staden, og Lammet er dens lys.” (Åp.21:23). Intet mørke, intet ondt, ingen synd, ingen pine - bare lys. Det er fordi Kristus er der. Det blir litt av en dag, bokstavelig talt.